Tenkeverktøy

Mindomo og Freemind er to ulike digitale tenkevertøy som jeg ble kjent med gjennom den første leksjonen om tenkeverktøy. Jeg har prøvd ut Mindomo, og funnet det verktøyet veldig spennende i forhold til å benytte det i undervisningssammenheng. På min skole har vi smartboard i de fleste klasserom, og Mindomo er et verktøy som det da er enkelt å ta i bruk som lærerstyrt aktivitet med dialog hvor elevene ikke trenger hver sin pc. Mondomo er også fint å benytte med elevene individuelt.

Verktøyet er forholdsvis enkelt å bruke, og det kan brukes på flere måter. Som idekart, som oppsummering/ sammendrag, som disposisjon og mye mer.

I mitt eksempel har jeg valgt å benytte Mindomo til å lage et repetisjonskart over kroppen for niende klasse. Mange av temaene om kroppen er nå lagt til barneskolen, og det var da naturlig å repetere litt før vi startet med samspillet i kroppen- hjernen, nervesystemet, hormoner og sanser. I tenkekartet har jeg skrevet mye i stikkordsform, men også benyttet notater og linker. Samtidig som dette er en repetisjon, er det også en innføring i bruken av Mindomo for elevene. Tanken er at elevene kan fortsette å fylle ut om samspillet i kroppen, eller lage et nytt kart med det som tema.

Nettsamfunn

Nettsamfunn har helt fram til nå ikke vært mine prioriteringer, men nå har jeg altså meldt meg inn på Facebook, YouTube og d&b.

Jeg har fått mange henvendelser fra venner på facebook, og det er veldig hyggelig. Ser at dette er et nettsamfunn som gjør det enkelt å ta opp igjen kontakt med kjente som man ikke har sett på lenge, og det er lett å kunne holde seg oppdatert blant vennegjengen og hva som skjer i lokalmiljøet. Jeg har til nå ikke vært veldig aktiv på facebook, men har fått et innblikk i hvordan ting fungerer. I forhold til å benytte facebook som metode i undervisningen, har jeg ikke nok erfaring. Jeg har forstått det slik at en mulighet kan være å lage en lukket "gruppe" for en klasse. Denne gruppen kan da fungere som kommunikasjons kanal.

YouTube har jeg noe erfaring med fra tidligere, og dette er et nyttig verktøy i forhold til å finne lenker til for eksempel en wiki eller blogg. Det er ofte jeg søker i YouTube for å finne bilder eller filmer som beskriver et emne, og mine elever blir oppfordret til det samme.

I forhold til å benytte disse nettsamfunnene i undervisningssammenheng må elevene trenes til å bli digitalt dannede. De må få informasjon om hva som er lov og ikke lov i forhold til personvern, opphavsrett o.l. I tillegg til å få denne informasjonen er det viktig at elevene får muligheten til å trene på å bli digitalt dannede gjennom ulike oppgaver både som kan gjennomføres på skolen sammen med lærer, men også oppgaver elevene kan gjøre sammen med foresatte hjemme. Bruk hue- kampanjen har mange gode opplegg rundt dette

Når det gjelder Del og Bruk er dette et nettsamfunn som man som lærer kan dra nytte av på det faglige planet. Her kan man melde seg inn i grupper,og gi og få tips til undervisningsopplegg og faglige saker.

Hensyn

Hvilke hensyn må tas når man vil legge elevbilder på skolens hjemmeside?

Fotografering i skolehverdagen har blitt mer og mer vanlig. Det er artig å forevige opplevelser og situasjoner i forbindelse med spesielle dager, turer eller ekskursjoner. På vår skole har vi ingen tradisjoner med å legge ut bilder på nettet, men jeg har personlig vurdert å legge ut bilder av elever på hjemmesiden. Dersom fotograferinegn er utført av meg som lærer er rettighetene i forhold til Åndverksloven paragraf 43a i orden. I forhold til den avbildetes rett må man ta hensyn til personvern. Dersom bildet er tatt som et portrettbilde, hvor hovedformålet er å avbilde en eller flere bestemte personer er regelen at man alltid skal ha samtykke fra de avbildete før bildet legges ut på nett. Denne samtykke erklæringen må komme fra personen selv, og fra deres foresatte dersom eleven er under femten år. Dersom bildene jeg vil legge ut er såkalte situasjonsbilder, hvor da selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildene, er utgangspunktet at bildene kan offentliggjøres uten samtykke. Det er i denne sammenheng viktig å vurdere om bildene er krenkende i forhold til personen eller sammenhengen de benyttes i.

Ut fra disse opplysningene kan jeg som lærer og fotograf kan legge ut såkalte situasjonsbilder, hvor elevens ansikt ikke vises, ut på nettet. Dette for å beskrive aktiviteter som har blitt gjennomført for eksempel i forbindelse med en ekskursjon . Dersom bildene viser ansikter, vil jeg helt klart måtte be om en samtykke erklæring fra foreldrene.

Lyd

Å bruke lyd programmer som Audacity i undrvisningen har ikke jeg gjort før. Jeg har benyttet animasjoner med lyd og interaktive oppgaver med lyd for mine elever, og man ser jo da at det ikke er så mye som skal til før elevene synes det er kult fordi det kommer litt lyd.
Har også lært elevene noe om Power Point, og der er det jo noen lydeffekter som elevene liker veldig godt.
Audacity er et program som helt klart ville falt i smak hos elevene, og metoden kunne helt sikkert vært motiverene. Problemet er at headsett med mikrofon ikke er å oppdrive på min skole, og det vil ganske sikkert ikke bli prioritert i forhold til innkjøp. Føler at dette med lyd som metode i undervisningsammenheng ligger høyt over det nivået min skole ligger på i forhold til å bruke digatale hjelpemidler.

I forhold til programmet Audacity var første inntrykket at dette er sikkert noe jeg må jobbe veldig mye med, og som jeg kommer til å bruke mye tid på. Gjennom å lese teksten i leksjonene og samtidig se på lydfilene i ressursmappa, gikk innlæringen overraskende bra. Ros til Kjell for at leksjonene var strukturete og lett å forholde seg til:)
Audacity er et veldig spennende lydprogram, hvor man enkelt kan redigere et lydspor og legge til musikk. Musikken kan man lett tone ned og opp, slik at det høres veldig profesjonelt ut. Det at man kan fjerne bakgrunnsstøy fra for eksempel gamle opptak så enkelt er jo helt topp.
Selv min datakyndige bror ble imponert over mine kunnskaper .....

Regneark

Min erfaring med regneark er liten. Jeg har gjennomført noen data kurs hvor jeg har lært meg noe, men dette har stort sett vært knyttet opp mot tall og da til bruk i matematikk undervisning. Siden jeg ikke underviser i matte har jeg da ikke benyttet regneark. Jeg tror at mange har den samme oppfatningen som meg, i alle fall er det ikke mange på min skole som benytter regneark- bortsett fra i matematikk da.

Gjennom leksjonen regneark i DKL studiet har jeg nå fått nye opplevelser. Det går faktisk an å benytte regneark til mye mer enn matematikk.

Min regnearkoppgave i DKL studiet har jeg laget med utgangspunt i faget mat og helse. Elevene skal etter LK06 lære en del om energi og næringsstoff innhold i ulike matvarer og retter, og sammenligne disse opp mot anbefalingene. Dette har jeg da laget en mal for i regneark, hvor elevene skal plotte inn energi og næringsinnhold for valgte matvarer. Det vil automatisk komme opp diagrammer som gjør det lett for elevene å sammenligne de ulike matvarene i forhold til energi og næringsstoff innhold. Jeg har hvert år gjennomført oppgaver som dette, men da har elevene skrevet og tegnet diagrammer for hånd. Det blir det ikke i år...............

Det å benytte regneark til å lage etiketter på bokser o.l. var noe jeg falt veldig for når jeg leste om det i leksjonstesten. Dette er helt perfekt i forhold til å lage etiketter på julebakst boksene, som elevene ofte selger gjennom elevbedrifter. Etiketten merkes da med bl.a ingredienser og næringsstoffinnhold, og elevene kan kose seg med å legge til farger, bilder og ulike skrifttyper. En fin tverrfaglig oppgave.

Jeg har altså fått en positiv opplevelse i forhold til regneark, og jeg vil benytte denne metoden for mine elever framover. Elevene vil nå mål i LK06 innenfor faget mat og helse gjennom å benytte regneark som metode, men også samtidig øke sin digitale kompetanse. Elevene kan enkelt legge arbeidet sitt inn i sin mappe på læringsplattformen, slik at det også blir en del av elevens digitale portefølje:)

Hege

Digitale foto

Jeg har i helgen lært masse om digitale foto. Det er et spennende og nyttig tema, og særlig er det artig når verktøyet som benyttes til redigering er forholdsvis enkelt å forholde seg til. Bildene ble jeg derimot ikke så fornøyd med , men det var det jeg fikk til denne gangen.

Bildet under er av kvadratisk format. Dette bildet skulle egentlig vært plassert og kommentert lenger nedover i teksten, men siden jeg hentet opp dette bildet til slutt ville det ikke plassere seg andre steder..... Bildet under er beskjært, og det ga meg muligheten til å fokusere mer få hovedmotivet. Samtidig blir bildet veldig "trangt", og det mister litt av dybden og spenningen som det opprinnelig hadde. Beskjæringen har ført til at landskapet foran blikket til hovedmotivet er redusert, og dermed mister også dette virkemidlet sin funksjon.

Her har jeg tatt to bilder i breddeformat. Det første er tatt med hovedmotivet, min datter, i sentrum. Det andre er tatt etter tredjedels regelen, hvor da hovedmotivet er plassert til høyre i bildet.

Min erfaring som fotograf er at jeg har tatt bilder på skjønn. Jeg har aldri tenkt på at motivet kommer bedre frem dersom det plasseres 1/3 - del inn i bildet fra en av sidene. Har nå erfart at denne regelen har en effekt. Når jeg ser på bildet som er tatt etter tredjedels regelen blir bildet mer spennende og ryddig, og det er på dette bildet motivet kommer best til sin rett. Jeg ser også at det er et virkemiddel at hovedmotivet, i dette tilfellet, blir lagt til høyre, fordi det er naturlig å få med mest mulig av landskapet i den rettningen hovedmotivet ser.

Her har jeg hentet et bilde på nettet. Fotografen har på dette bildet benyttet komposisjonsmessige virkemidler. Fotografen har benyttet tredjedelsreglen ved at blomsten, som er hovedmotivet, er plassert til venstre i bildet. Den mest utsprungne og fargesterke blomsten er plassert i skjæringspunktet mellom den vertikale og den horisontale linjen i bildet. Dette er et godt virkemiddel, siden det er i disse områdene vi er mest oppmerksomme når vi ser på et bilde.

Dybdeskarphet er også benyttet. Motivet er skarpt, mens bakgrunnen er uskarp.

Dybdeskarphet er et eksempel på bruk av ulike plan i bilde for å framheve motivet. Motivet står altså alene i framgrunnen, mens resten av omgivelsene står i bakgrunnen. Hovedmotivet er fint opplyst og det er plassert bra i forhold til nærhet.

Hege

Skolerelaterte lenker ute på nettet.

Skolerelaterte lenker er det mange av på nettet. Noen veldig gode og brukervennlige, mens andre er vanskelig å forholde seg til, både for lærer og elev.

Ved undervisning i naturfag benyter jeg læreboka sine nettsider forholdsvis mye : http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=1892934.
Denne nettsiden benytter hypertekstualitet ved at det i tekster er lagt inn lenker som utdyper fagstoffet. Lenkene er fagrelaterte, så eleven har liten sjans til å havne på "ville veier" ved jobbing på nettsida. Mye av fagstoffet på denne sida er animert, det kan gi elevene bedre forståelse. Det er også lagt inn lenker til oppdaterte forskningssider, egne ressurssider for lærere og til periodesystemet, som er et viktig redskap i mange av natufag sine emner. Nettsiden benytter interaktivitet ved at elevene kan jobbe med oppgaver, som blir rettet " av nettsiden" med en gang. Oppgavene er varierte. De krever ikke lange utfyllende svar, men er ofte utfyllingsoppgaver eller visualiserte oppgaver. Forklaringer og oppgaver på nettsida er ofte avhengig av tekst, bilde og lyd for å få fram budskapet. Dermed er også multimediadialitet benyttet.

Ellers er også http://www.naturfag.no/ et nettsted jeg benytter jevnlig, men da mest som idebank og faglige oppdateringer.

I forbindelse med at jeg underviser i faget mat og helse benytter jeg nettstedet http://www.frukt.no/forsiden.aspx. Denne nettsiden benytter hypertekstualitet ved at det bl.a. er link til næringstabellen. Her kan elevene finne ut næringsstoff og energi innholdet i ulike matvarer. Multimediadialitet er benyttet, ved at siden inneholder bilder og filmsnutter.
Denne nettsiden inneholder lite interaktivitet.

Nettstedet http://www.ofk.no/nyttigomkjott_liste.aspx?fid=7110&mnu1=3&mnu2=0#rightmenu_3_0, opplysningskontoret for kjøtt, har derimot, gjennom sine kurs interaktivitet. Eleven må, på disse sidene, aktivt ta stilling til læringsspørsmål underveis.

Ved å benytte slike lenker i undervisningen føler jeg at underisningen er faglig oppdatert. På mange av sidene er det nyeste innen forskning tatt med. Det som også er bra med skolerelaterte sider er at elevene ofte kan jobbe med oppgaver som de får umiddelbar tilbakemeldinger på. Animasjoner som f. eks viser atomets oppbygging og hva som skjer ved en reaksjon, er med på å gi elevene en visualisering av et tema som er vanskelig å se for seg. Jeg opplever stadig at data i seg selv virker som en motivasjonsfaktor, men selvfølgelig alt til sin tid.

Jeg benytter forholdsvis ofte skolerelaterte lenker ute på nettet i undervisningen. Utfordringen ved å skulle benytte nettet som læringsressurs er at det er stor pågang på skolens datamaskiner, slik at elevene ikke får brukt data så mye som ønsklig. Løsningen blir da å gjennomgå fagstoff/ oppgaver i fellesskap via smartboard, som vi er så heldige å ha i hvert klasserom. Dette er en grei løsning, men elevens læring i forhold til digital kompetanse blir ikke optimal.
Det kan også være en utfordring å få alle tredve elevene inn på nettet samtidig, noen har glemt passord og andre kommer ikke inn. Det å få alle til å følge instrukser kan også være en utfordring. Stort sett går det sist nevnte bra, for data i seg selv, som nevnt, ser ut til å være en motivasjonsfaktor for eleven.

Hege