Digitale foto

Jeg har i helgen lært masse om digitale foto. Det er et spennende og nyttig tema, og særlig er det artig når verktøyet som benyttes til redigering er forholdsvis enkelt å forholde seg til. Bildene ble jeg derimot ikke så fornøyd med , men det var det jeg fikk til denne gangen.

Bildet under er av kvadratisk format. Dette bildet skulle egentlig vært plassert og kommentert lenger nedover i teksten, men siden jeg hentet opp dette bildet til slutt ville det ikke plassere seg andre steder..... Bildet under er beskjært, og det ga meg muligheten til å fokusere mer få hovedmotivet. Samtidig blir bildet veldig "trangt", og det mister litt av dybden og spenningen som det opprinnelig hadde. Beskjæringen har ført til at landskapet foran blikket til hovedmotivet er redusert, og dermed mister også dette virkemidlet sin funksjon.

Her har jeg tatt to bilder i breddeformat. Det første er tatt med hovedmotivet, min datter, i sentrum. Det andre er tatt etter tredjedels regelen, hvor da hovedmotivet er plassert til høyre i bildet.

Min erfaring som fotograf er at jeg har tatt bilder på skjønn. Jeg har aldri tenkt på at motivet kommer bedre frem dersom det plasseres 1/3 - del inn i bildet fra en av sidene. Har nå erfart at denne regelen har en effekt. Når jeg ser på bildet som er tatt etter tredjedels regelen blir bildet mer spennende og ryddig, og det er på dette bildet motivet kommer best til sin rett. Jeg ser også at det er et virkemiddel at hovedmotivet, i dette tilfellet, blir lagt til høyre, fordi det er naturlig å få med mest mulig av landskapet i den rettningen hovedmotivet ser.

Her har jeg hentet et bilde på nettet. Fotografen har på dette bildet benyttet komposisjonsmessige virkemidler. Fotografen har benyttet tredjedelsreglen ved at blomsten, som er hovedmotivet, er plassert til venstre i bildet. Den mest utsprungne og fargesterke blomsten er plassert i skjæringspunktet mellom den vertikale og den horisontale linjen i bildet. Dette er et godt virkemiddel, siden det er i disse områdene vi er mest oppmerksomme når vi ser på et bilde.

Dybdeskarphet er også benyttet. Motivet er skarpt, mens bakgrunnen er uskarp.

Dybdeskarphet er et eksempel på bruk av ulike plan i bilde for å framheve motivet. Motivet står altså alene i framgrunnen, mens resten av omgivelsene står i bakgrunnen. Hovedmotivet er fint opplyst og det er plassert bra i forhold til nærhet.

Hege

Skolerelaterte lenker ute på nettet.

Skolerelaterte lenker er det mange av på nettet. Noen veldig gode og brukervennlige, mens andre er vanskelig å forholde seg til, både for lærer og elev.

Ved undervisning i naturfag benyter jeg læreboka sine nettsider forholdsvis mye : http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=1892934.
Denne nettsiden benytter hypertekstualitet ved at det i tekster er lagt inn lenker som utdyper fagstoffet. Lenkene er fagrelaterte, så eleven har liten sjans til å havne på "ville veier" ved jobbing på nettsida. Mye av fagstoffet på denne sida er animert, det kan gi elevene bedre forståelse. Det er også lagt inn lenker til oppdaterte forskningssider, egne ressurssider for lærere og til periodesystemet, som er et viktig redskap i mange av natufag sine emner. Nettsiden benytter interaktivitet ved at elevene kan jobbe med oppgaver, som blir rettet " av nettsiden" med en gang. Oppgavene er varierte. De krever ikke lange utfyllende svar, men er ofte utfyllingsoppgaver eller visualiserte oppgaver. Forklaringer og oppgaver på nettsida er ofte avhengig av tekst, bilde og lyd for å få fram budskapet. Dermed er også multimediadialitet benyttet.

Ellers er også http://www.naturfag.no/ et nettsted jeg benytter jevnlig, men da mest som idebank og faglige oppdateringer.

I forbindelse med at jeg underviser i faget mat og helse benytter jeg nettstedet http://www.frukt.no/forsiden.aspx. Denne nettsiden benytter hypertekstualitet ved at det bl.a. er link til næringstabellen. Her kan elevene finne ut næringsstoff og energi innholdet i ulike matvarer. Multimediadialitet er benyttet, ved at siden inneholder bilder og filmsnutter.
Denne nettsiden inneholder lite interaktivitet.

Nettstedet http://www.ofk.no/nyttigomkjott_liste.aspx?fid=7110&mnu1=3&mnu2=0#rightmenu_3_0, opplysningskontoret for kjøtt, har derimot, gjennom sine kurs interaktivitet. Eleven må, på disse sidene, aktivt ta stilling til læringsspørsmål underveis.

Ved å benytte slike lenker i undervisningen føler jeg at underisningen er faglig oppdatert. På mange av sidene er det nyeste innen forskning tatt med. Det som også er bra med skolerelaterte sider er at elevene ofte kan jobbe med oppgaver som de får umiddelbar tilbakemeldinger på. Animasjoner som f. eks viser atomets oppbygging og hva som skjer ved en reaksjon, er med på å gi elevene en visualisering av et tema som er vanskelig å se for seg. Jeg opplever stadig at data i seg selv virker som en motivasjonsfaktor, men selvfølgelig alt til sin tid.

Jeg benytter forholdsvis ofte skolerelaterte lenker ute på nettet i undervisningen. Utfordringen ved å skulle benytte nettet som læringsressurs er at det er stor pågang på skolens datamaskiner, slik at elevene ikke får brukt data så mye som ønsklig. Løsningen blir da å gjennomgå fagstoff/ oppgaver i fellesskap via smartboard, som vi er så heldige å ha i hvert klasserom. Dette er en grei løsning, men elevens læring i forhold til digital kompetanse blir ikke optimal.
Det kan også være en utfordring å få alle tredve elevene inn på nettet samtidig, noen har glemt passord og andre kommer ikke inn. Det å få alle til å følge instrukser kan også være en utfordring. Stort sett går det sist nevnte bra, for data i seg selv, som nevnt, ser ut til å være en motivasjonsfaktor for eleven.

Hege