Tilpasset opplæring

Den generelle delen av læreplanen sier blant annet følgende om tilpasset opplæring. "Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosial bakgrunn og lokal tilhørighet.Opplæringen skal tilpasses hver enkelt" (UFD, 2006: 2)

"Skolen skal ha rom for alle, og læreren må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klassen" (UFD, 2006: 10).

IKT kan i mange sammenhenger være en bra metode i forhold til tilpasset opplæring. Alle elever lærer på ulike måter. Med pc og tilgang på nettet har vi gjennom DKL studiet lært at det ligger mange verktøy på nettet både i forhold til å stimulere auditivt, visuelt og kinestetisk. Vi har lært å benytte redigeringsverktøy i forbindelse med bilder, og til om med lært hvordan en filmpresentasjon kan lages. Lyd har vi lært mye om gjennom audacity, og vi er istand til å lage en egen lydfil. Ved å benytte disse verktøyene i undervisningsammenheng vil sjansen for økt grad av måloppnåelse for alle elevene være større enn ved bare f. eks å benytte skriftlige metoder.

Datamaskinen er en " tålmodig " samarbeidspartner. Ved å benytte oppgaver som ligger på nettet eller lage egne kan elevene som oftest via en pc repetere mange ganger, og ved at oppgavene på pcen ofte er interaktive får elevene tilbakemelding med en gang. Min erfaring er at dette kan virke svært motiverende selv for de "svake" elevene, for de holder gjerne på med oppgaveløsning til de får full score på tilbakemeldingen.

Ved å benytte disse metodene kan det være enklere å differensiere i nivå og tempo, og det kan legges opp til individuelt arbeid eller samarbeid. Pcen kan også være en hjelper til å produsere et produkt. Mange elever sliter med at de skriver stygt eller ikke kan tegne,og dermed kan dette være demotiverende ved innleveringsoppgaver eller framføringer.

Etter min erfaring kan altså det å benytte pc i undervisningsammenheng virke veldig motiverende og ved at pcen åpner for at flere metoder enkelt kan benyttes ved innlæring av fagstoff, kan absolutt IKT sees på som en ressurs ved tilpasset opplæring.

Det som er viktig er at elevene får opplæring i bruk av ulike verktøy, klare og tydelige beskjeder/ oppgaver og at ting blir strukturert. Dette vil øke sjansen for at alle får med seg hva de skal gjøre,og hvor de skal lete. Dette sist nevnte gjelder jo for alle undervisningopplegg, og så blir det bare å vurdere når det å benytte pc vil gi merverdi i læringsprosessen.

Informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse innebærer å erkjenne et behov for informasjon, finne fram til passende informasjon, evaluere kvaliteten på informasjonen, velge ut og organisere informasjonen og bruke informasjonen effektivt. Elevene jeg har erfaring med har etter denne definisjonen liten grad av informasjonskompetanes, og jeg er helt enig i hva forskningen rundt informasjonskompetanse viser oss. "Elevene mangler ofte søkestrategier, og forholder seg til IKT reprodserende og i mindre grad reflekterende" (Ekløf 2003)

Elevene på skolen der jeg jobber får ofte muligheten til å benyttet nettet som kilde for å løse eller produsere oppgaver. Flertallet av elevene oppsøker da søkemotoren Google, og ofte benytter de den første og beste kilden de finner. Hvorfor? Trolig fordi de ikke har kunnskaper om at det finnes andre gode og oversiktlige informasjonskilder på nettet, og fordi de ikke har tanker om at nettet er et sted alle med tilgang kan legge ut hva de vil. Elevene har liten kunnskap om kildekritikk, og de tenker derfor sjelden over om kilden er sikker, og om den som har utarbeidet teksten er nøytral i forhold til temaet.

Veldig mange lærere har heller ikke denne kompetansen og tanker om dette, og jeg tror mange tenker lite over at dette er noe vi som lærere bør gi elevene kunnskaper om. Ofte opplever vi lærere at elevene kopierer rett fra nettet ved innleveringsoppgaver o.l. Dette viser liten grad av måloppnåelse, og i tillegg blir dette sett på som juks. Gir vi lærere da tilbakemelding med konkrete tips i forhold til informasjonskompetanse, og tenker vi over hvordan vi formulerte oppgaveteksten?

Dagens lærere har mye å lære i forhold til dette temaet. Jeg er ikke utlært etter å ha lest og jobbet med delemnet informasjonskompetanse i DKL102 studiet, men jammen føler jeg har kommet flere steg videre i forhold til mitt tidligere ståsted. Det er ikke så mye som skal til. Her om dagen var jeg vikar i ei samfunnsfag klasse som jobbet med en tema oppgave, og de skulle da benytte nettet som kilde- uten å ha fått noen tips i forhold til gode kilder.... Så og si alle var da inne på søkemotoren Google for å finne informasjon. Jeg gikk rundt og veiledet, og tipset flere om for eksempel å benytte Kvasir. Dette var for flere et nyttig tips:)

Google nettsted

Google nettsted er et digitalt rom for produksjon. Produksjon av digitalt fagstoff er noe vi på vårt DKL studie har fokusert mye på. Elevene skal gå fra å bare være konsumenter til også å bli produsenter i den digitale verden. For å klare å oppnå dette må skolen bidra med ressurser til digitalt oppdatert utstyr som fungerer når det skal benyttes, og ikke minst må det være kompetente lærer til å veilede elevene.

Google sites er et sted hvor elevene kan strukturere for eksempel en samarbeidsoppgave på en veldig enkel måte. De må selvfølgelig få veiledning. Kanskje kan de på de høyeste trinnene få lenker til eksterne veiledningsfilmer, men ganske sikkert vil alle trenge noe personlig veiledning fra lærer. Det de først og fremst trenger hjelp til, og kanskje til og med dette må organiseres for dem i starten, er å strukturere et nettkart. Etterhvert er dette noe mange vil kunne klare å gjøre selv, og dermed bli produsenter av digitalt materiale.

Elevene kan gjennom google sites diskutere og reflektere rundt fagstoff, de kan foreta globalt

samarbeid, de kan legge inn lenker og de kan ikke minst utforme en sammensatt digital tekst. Lærer kan enkelt veilede underveis. Se gruppe tre sin site i forbindelse med M2.

Muligheten for at mange elever også vil bli fristet til å benytte Google sites i privat regi er stor. Kanskje noen har fritidsaktiviteter som det er fint å benytte en sites til å fortelle om, og dermed vil det være et fint bidrag til å øke den digitale kompetansen for eleven. Det som igjen blir viktig er å informere og stadig minne elevene om lovene som gjelder om personvern og opphavsrett.

Jeg personlig likte google sites veldig godt. Jeg har ikke prøvd ut verktøyet med mine elever, men jeg ser for meg at de fleste elevene på 9. trinn ville klare dette med en varierende grad av veiledning. Dette verktøyet gir også mulighet for tilpasset opplæring ved at du enkelt kan differensiere oppgave tekst og krav til resultat/ bidrag.

I tillegg synes jeg det ser interessant ut å kunne bruke google sites som en kommunikasjonskanal med elevene. Lærer kan legge ut beskjeder, oppgaver, legge opp til ideutveksling og diskusjoner. Lærer kan legge ut linker til fagstoff og evt. anbefalt litteratur. Jeg ser at vårt neste tema, informasjonskommunikasjon, også helt sikkert vil gi meg gode metoder for å håndtere dette sist nevnte. Det blir spennende!

Sammensatte tekster

Sammensatte tekster blir ofte definert som et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder. Her her det mange som kanskje først og fremst tenker norsk faget, men mange vil nok også faktisk ha problemer med å definere begrepet. Sammensatte tekster er omtalt i LK06, og vi som lærere er dermed forpliktet til å sette elevene inn i hvordan en slik tekst kan produseres. I forhold til hvordan er slik tekst kan produseres er det veldig aktuelt å benytte digitale hjelpemidler.

Sammensatte tekster bør være veldig aktuelt å benytte i alle skolens fag, og det kan være utmerkede arbeidsmåter for å produsere egne pedagogiske tekster til en digital mappe. (Høiland og Wølner 2007: 141).

Ved å benytte sammensatte tekster kan elevene enkelt få inn flere av de fem grunnleggende ferdighetene. Ofte kan det digitale verktøyet være noe som man bruker for å gjøre det skolefaglige arbeidet, noe som vi DKL studenter har blitt drillet i, mens det i tillegg kan gi skriveferdigheter, leseferdigheter, muntlige ferdigheter og ikke minst forhåpentligvis faglige kunnskaper. I tillegg kommer det et nytt bidrag til kontinuerlig oppbygging av digital kompetanse ( (Høiland og Wølner 2007: 143).

I forhold til sammensatte tekster har jeg fått kjennskap til flere verktøy. Det verktøyet jeg synes det var enklest å sette seg inn i, og som jeg umiddelbart tenkte at dette er et verktøy jeg kan dra nytte av i min undervisning er Glogster. Med Glogster har en mulighet til å lage en type veggavis på nettet. Med dette verktøyet kan elevene skrive, sette inn bilder, animasjoner, videoer eller lenker til nyttige nettadresser. Etter min mening et meget ryddig og enkelt verktøy som jeg er ganske sikker på at flere av mine elever ville ha storkost seg med. Glogster er et fint verktøy til å få oversikt over det faglige på, men først og fremst er det et ideelt presentasjonsverktøy.

Jeg har her prøvd meg på å lage en Glogster.

Tenkeverktøy

Mindomo og Freemind er to ulike digitale tenkevertøy som jeg ble kjent med gjennom den første leksjonen om tenkeverktøy. Jeg har prøvd ut Mindomo, og funnet det verktøyet veldig spennende i forhold til å benytte det i undervisningssammenheng. På min skole har vi smartboard i de fleste klasserom, og Mindomo er et verktøy som det da er enkelt å ta i bruk som lærerstyrt aktivitet med dialog hvor elevene ikke trenger hver sin pc. Mondomo er også fint å benytte med elevene individuelt.

Verktøyet er forholdsvis enkelt å bruke, og det kan brukes på flere måter. Som idekart, som oppsummering/ sammendrag, som disposisjon og mye mer.

I mitt eksempel har jeg valgt å benytte Mindomo til å lage et repetisjonskart over kroppen for niende klasse. Mange av temaene om kroppen er nå lagt til barneskolen, og det var da naturlig å repetere litt før vi startet med samspillet i kroppen- hjernen, nervesystemet, hormoner og sanser. I tenkekartet har jeg skrevet mye i stikkordsform, men også benyttet notater og linker. Samtidig som dette er en repetisjon, er det også en innføring i bruken av Mindomo for elevene. Tanken er at elevene kan fortsette å fylle ut om samspillet i kroppen, eller lage et nytt kart med det som tema.

Nettsamfunn

Nettsamfunn har helt fram til nå ikke vært mine prioriteringer, men nå har jeg altså meldt meg inn på Facebook, YouTube og d&b.

Jeg har fått mange henvendelser fra venner på facebook, og det er veldig hyggelig. Ser at dette er et nettsamfunn som gjør det enkelt å ta opp igjen kontakt med kjente som man ikke har sett på lenge, og det er lett å kunne holde seg oppdatert blant vennegjengen og hva som skjer i lokalmiljøet. Jeg har til nå ikke vært veldig aktiv på facebook, men har fått et innblikk i hvordan ting fungerer. I forhold til å benytte facebook som metode i undervisningen, har jeg ikke nok erfaring. Jeg har forstått det slik at en mulighet kan være å lage en lukket "gruppe" for en klasse. Denne gruppen kan da fungere som kommunikasjons kanal.

YouTube har jeg noe erfaring med fra tidligere, og dette er et nyttig verktøy i forhold til å finne lenker til for eksempel en wiki eller blogg. Det er ofte jeg søker i YouTube for å finne bilder eller filmer som beskriver et emne, og mine elever blir oppfordret til det samme.

I forhold til å benytte disse nettsamfunnene i undervisningssammenheng må elevene trenes til å bli digitalt dannede. De må få informasjon om hva som er lov og ikke lov i forhold til personvern, opphavsrett o.l. I tillegg til å få denne informasjonen er det viktig at elevene får muligheten til å trene på å bli digitalt dannede gjennom ulike oppgaver både som kan gjennomføres på skolen sammen med lærer, men også oppgaver elevene kan gjøre sammen med foresatte hjemme. Bruk hue- kampanjen har mange gode opplegg rundt dette

Når det gjelder Del og Bruk er dette et nettsamfunn som man som lærer kan dra nytte av på det faglige planet. Her kan man melde seg inn i grupper,og gi og få tips til undervisningsopplegg og faglige saker.

Hensyn

Hvilke hensyn må tas når man vil legge elevbilder på skolens hjemmeside?

Fotografering i skolehverdagen har blitt mer og mer vanlig. Det er artig å forevige opplevelser og situasjoner i forbindelse med spesielle dager, turer eller ekskursjoner. På vår skole har vi ingen tradisjoner med å legge ut bilder på nettet, men jeg har personlig vurdert å legge ut bilder av elever på hjemmesiden. Dersom fotograferinegn er utført av meg som lærer er rettighetene i forhold til Åndverksloven paragraf 43a i orden. I forhold til den avbildetes rett må man ta hensyn til personvern. Dersom bildet er tatt som et portrettbilde, hvor hovedformålet er å avbilde en eller flere bestemte personer er regelen at man alltid skal ha samtykke fra de avbildete før bildet legges ut på nett. Denne samtykke erklæringen må komme fra personen selv, og fra deres foresatte dersom eleven er under femten år. Dersom bildene jeg vil legge ut er såkalte situasjonsbilder, hvor da selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildene, er utgangspunktet at bildene kan offentliggjøres uten samtykke. Det er i denne sammenheng viktig å vurdere om bildene er krenkende i forhold til personen eller sammenhengen de benyttes i.

Ut fra disse opplysningene kan jeg som lærer og fotograf kan legge ut såkalte situasjonsbilder, hvor elevens ansikt ikke vises, ut på nettet. Dette for å beskrive aktiviteter som har blitt gjennomført for eksempel i forbindelse med en ekskursjon . Dersom bildene viser ansikter, vil jeg helt klart måtte be om en samtykke erklæring fra foreldrene.