Hensyn

Hvilke hensyn må tas når man vil legge elevbilder på skolens hjemmeside?

Fotografering i skolehverdagen har blitt mer og mer vanlig. Det er artig å forevige opplevelser og situasjoner i forbindelse med spesielle dager, turer eller ekskursjoner. På vår skole har vi ingen tradisjoner med å legge ut bilder på nettet, men jeg har personlig vurdert å legge ut bilder av elever på hjemmesiden. Dersom fotograferinegn er utført av meg som lærer er rettighetene i forhold til Åndverksloven paragraf 43a i orden. I forhold til den avbildetes rett må man ta hensyn til personvern. Dersom bildet er tatt som et portrettbilde, hvor hovedformålet er å avbilde en eller flere bestemte personer er regelen at man alltid skal ha samtykke fra de avbildete før bildet legges ut på nett. Denne samtykke erklæringen må komme fra personen selv, og fra deres foresatte dersom eleven er under femten år. Dersom bildene jeg vil legge ut er såkalte situasjonsbilder, hvor da selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildene, er utgangspunktet at bildene kan offentliggjøres uten samtykke. Det er i denne sammenheng viktig å vurdere om bildene er krenkende i forhold til personen eller sammenhengen de benyttes i.

Ut fra disse opplysningene kan jeg som lærer og fotograf kan legge ut såkalte situasjonsbilder, hvor elevens ansikt ikke vises, ut på nettet. Dette for å beskrive aktiviteter som har blitt gjennomført for eksempel i forbindelse med en ekskursjon . Dersom bildene viser ansikter, vil jeg helt klart måtte be om en samtykke erklæring fra foreldrene.

Lyd

Å bruke lyd programmer som Audacity i undrvisningen har ikke jeg gjort før. Jeg har benyttet animasjoner med lyd og interaktive oppgaver med lyd for mine elever, og man ser jo da at det ikke er så mye som skal til før elevene synes det er kult fordi det kommer litt lyd.
Har også lært elevene noe om Power Point, og der er det jo noen lydeffekter som elevene liker veldig godt.
Audacity er et program som helt klart ville falt i smak hos elevene, og metoden kunne helt sikkert vært motiverene. Problemet er at headsett med mikrofon ikke er å oppdrive på min skole, og det vil ganske sikkert ikke bli prioritert i forhold til innkjøp. Føler at dette med lyd som metode i undervisningsammenheng ligger høyt over det nivået min skole ligger på i forhold til å bruke digatale hjelpemidler.

I forhold til programmet Audacity var første inntrykket at dette er sikkert noe jeg må jobbe veldig mye med, og som jeg kommer til å bruke mye tid på. Gjennom å lese teksten i leksjonene og samtidig se på lydfilene i ressursmappa, gikk innlæringen overraskende bra. Ros til Kjell for at leksjonene var strukturete og lett å forholde seg til:)
Audacity er et veldig spennende lydprogram, hvor man enkelt kan redigere et lydspor og legge til musikk. Musikken kan man lett tone ned og opp, slik at det høres veldig profesjonelt ut. Det at man kan fjerne bakgrunnsstøy fra for eksempel gamle opptak så enkelt er jo helt topp.
Selv min datakyndige bror ble imponert over mine kunnskaper .....

Regneark

Min erfaring med regneark er liten. Jeg har gjennomført noen data kurs hvor jeg har lært meg noe, men dette har stort sett vært knyttet opp mot tall og da til bruk i matematikk undervisning. Siden jeg ikke underviser i matte har jeg da ikke benyttet regneark. Jeg tror at mange har den samme oppfatningen som meg, i alle fall er det ikke mange på min skole som benytter regneark- bortsett fra i matematikk da.

Gjennom leksjonen regneark i DKL studiet har jeg nå fått nye opplevelser. Det går faktisk an å benytte regneark til mye mer enn matematikk.

Min regnearkoppgave i DKL studiet har jeg laget med utgangspunt i faget mat og helse. Elevene skal etter LK06 lære en del om energi og næringsstoff innhold i ulike matvarer og retter, og sammenligne disse opp mot anbefalingene. Dette har jeg da laget en mal for i regneark, hvor elevene skal plotte inn energi og næringsinnhold for valgte matvarer. Det vil automatisk komme opp diagrammer som gjør det lett for elevene å sammenligne de ulike matvarene i forhold til energi og næringsstoff innhold. Jeg har hvert år gjennomført oppgaver som dette, men da har elevene skrevet og tegnet diagrammer for hånd. Det blir det ikke i år...............

Det å benytte regneark til å lage etiketter på bokser o.l. var noe jeg falt veldig for når jeg leste om det i leksjonstesten. Dette er helt perfekt i forhold til å lage etiketter på julebakst boksene, som elevene ofte selger gjennom elevbedrifter. Etiketten merkes da med bl.a ingredienser og næringsstoffinnhold, og elevene kan kose seg med å legge til farger, bilder og ulike skrifttyper. En fin tverrfaglig oppgave.

Jeg har altså fått en positiv opplevelse i forhold til regneark, og jeg vil benytte denne metoden for mine elever framover. Elevene vil nå mål i LK06 innenfor faget mat og helse gjennom å benytte regneark som metode, men også samtidig øke sin digitale kompetanse. Elevene kan enkelt legge arbeidet sitt inn i sin mappe på læringsplattformen, slik at det også blir en del av elevens digitale portefølje:)

Hege

Digitale foto

Jeg har i helgen lært masse om digitale foto. Det er et spennende og nyttig tema, og særlig er det artig når verktøyet som benyttes til redigering er forholdsvis enkelt å forholde seg til. Bildene ble jeg derimot ikke så fornøyd med , men det var det jeg fikk til denne gangen.

Bildet under er av kvadratisk format. Dette bildet skulle egentlig vært plassert og kommentert lenger nedover i teksten, men siden jeg hentet opp dette bildet til slutt ville det ikke plassere seg andre steder..... Bildet under er beskjært, og det ga meg muligheten til å fokusere mer få hovedmotivet. Samtidig blir bildet veldig "trangt", og det mister litt av dybden og spenningen som det opprinnelig hadde. Beskjæringen har ført til at landskapet foran blikket til hovedmotivet er redusert, og dermed mister også dette virkemidlet sin funksjon.

Her har jeg tatt to bilder i breddeformat. Det første er tatt med hovedmotivet, min datter, i sentrum. Det andre er tatt etter tredjedels regelen, hvor da hovedmotivet er plassert til høyre i bildet.

Min erfaring som fotograf er at jeg har tatt bilder på skjønn. Jeg har aldri tenkt på at motivet kommer bedre frem dersom det plasseres 1/3 - del inn i bildet fra en av sidene. Har nå erfart at denne regelen har en effekt. Når jeg ser på bildet som er tatt etter tredjedels regelen blir bildet mer spennende og ryddig, og det er på dette bildet motivet kommer best til sin rett. Jeg ser også at det er et virkemiddel at hovedmotivet, i dette tilfellet, blir lagt til høyre, fordi det er naturlig å få med mest mulig av landskapet i den rettningen hovedmotivet ser.

Her har jeg hentet et bilde på nettet. Fotografen har på dette bildet benyttet komposisjonsmessige virkemidler. Fotografen har benyttet tredjedelsreglen ved at blomsten, som er hovedmotivet, er plassert til venstre i bildet. Den mest utsprungne og fargesterke blomsten er plassert i skjæringspunktet mellom den vertikale og den horisontale linjen i bildet. Dette er et godt virkemiddel, siden det er i disse områdene vi er mest oppmerksomme når vi ser på et bilde.

Dybdeskarphet er også benyttet. Motivet er skarpt, mens bakgrunnen er uskarp.

Dybdeskarphet er et eksempel på bruk av ulike plan i bilde for å framheve motivet. Motivet står altså alene i framgrunnen, mens resten av omgivelsene står i bakgrunnen. Hovedmotivet er fint opplyst og det er plassert bra i forhold til nærhet.

Hege

Skolerelaterte lenker ute på nettet.

Skolerelaterte lenker er det mange av på nettet. Noen veldig gode og brukervennlige, mens andre er vanskelig å forholde seg til, både for lærer og elev.

Ved undervisning i naturfag benyter jeg læreboka sine nettsider forholdsvis mye : http://www.lokus123.no/?marketplaceId=123&languageId=1&siteNodeId=1892934.
Denne nettsiden benytter hypertekstualitet ved at det i tekster er lagt inn lenker som utdyper fagstoffet. Lenkene er fagrelaterte, så eleven har liten sjans til å havne på "ville veier" ved jobbing på nettsida. Mye av fagstoffet på denne sida er animert, det kan gi elevene bedre forståelse. Det er også lagt inn lenker til oppdaterte forskningssider, egne ressurssider for lærere og til periodesystemet, som er et viktig redskap i mange av natufag sine emner. Nettsiden benytter interaktivitet ved at elevene kan jobbe med oppgaver, som blir rettet " av nettsiden" med en gang. Oppgavene er varierte. De krever ikke lange utfyllende svar, men er ofte utfyllingsoppgaver eller visualiserte oppgaver. Forklaringer og oppgaver på nettsida er ofte avhengig av tekst, bilde og lyd for å få fram budskapet. Dermed er også multimediadialitet benyttet.

Ellers er også http://www.naturfag.no/ et nettsted jeg benytter jevnlig, men da mest som idebank og faglige oppdateringer.

I forbindelse med at jeg underviser i faget mat og helse benytter jeg nettstedet http://www.frukt.no/forsiden.aspx. Denne nettsiden benytter hypertekstualitet ved at det bl.a. er link til næringstabellen. Her kan elevene finne ut næringsstoff og energi innholdet i ulike matvarer. Multimediadialitet er benyttet, ved at siden inneholder bilder og filmsnutter.
Denne nettsiden inneholder lite interaktivitet.

Nettstedet http://www.ofk.no/nyttigomkjott_liste.aspx?fid=7110&mnu1=3&mnu2=0#rightmenu_3_0, opplysningskontoret for kjøtt, har derimot, gjennom sine kurs interaktivitet. Eleven må, på disse sidene, aktivt ta stilling til læringsspørsmål underveis.

Ved å benytte slike lenker i undervisningen føler jeg at underisningen er faglig oppdatert. På mange av sidene er det nyeste innen forskning tatt med. Det som også er bra med skolerelaterte sider er at elevene ofte kan jobbe med oppgaver som de får umiddelbar tilbakemeldinger på. Animasjoner som f. eks viser atomets oppbygging og hva som skjer ved en reaksjon, er med på å gi elevene en visualisering av et tema som er vanskelig å se for seg. Jeg opplever stadig at data i seg selv virker som en motivasjonsfaktor, men selvfølgelig alt til sin tid.

Jeg benytter forholdsvis ofte skolerelaterte lenker ute på nettet i undervisningen. Utfordringen ved å skulle benytte nettet som læringsressurs er at det er stor pågang på skolens datamaskiner, slik at elevene ikke får brukt data så mye som ønsklig. Løsningen blir da å gjennomgå fagstoff/ oppgaver i fellesskap via smartboard, som vi er så heldige å ha i hvert klasserom. Dette er en grei løsning, men elevens læring i forhold til digital kompetanse blir ikke optimal.
Det kan også være en utfordring å få alle tredve elevene inn på nettet samtidig, noen har glemt passord og andre kommer ikke inn. Det å få alle til å følge instrukser kan også være en utfordring. Stort sett går det sist nevnte bra, for data i seg selv, som nevnt, ser ut til å være en motivasjonsfaktor for eleven.

Hege

Virus, hvem har ansvaret for at maskinene er beskyttet?

Datavirus, hva er det?

Datavirus eller virus er et type program som gjør ting uten kjent hensik, det som folk flest forbinder med noe som skader en datamaskin. Det som gjør et program til et datavirus er:
- Det må kunne kopiere seg selv.
- Det må kunne lagre kopier av seg selv på en slik måte at de spres fra maskin til maskin.
- Det må kunne utføre "handlinger" som ikke er til kjent fordel for den maskinen som blir infisert.


Det er mange typer datavirius;
- Filvirus, dissse sprer seg ved å " henge seg på " en programfil. Denne type virus kan spre seg over internett, nettverk e-post osv.
- Systemvirus, er avhengig av å spres via fysiske lagringsmedier som disketter og CDer.
- Makrovirus, kan spres gjennom dokumenter som er vedlegg til f.eks en e-post.

I en skolehverdag, hvor dataen blir benyttet på internett, e-post, disketter og minnepenner, er det viktig for skolen å ha et system for å unngå datavirus.

Hvem i skoleverket har ansvaret for å hindre virus i å innta skolens pcer?

Ofte er skolene knyttet opp mot større datanett, ikt avdelingen i kommunen bør vel da ha ansvaret for å legge opp en brannmur for kommunens nett. (Brannmur = programvare som beskytter datanett mot uønsket kommunikasjon. Eksempel på slik uønsket kommunikasjon kan være hackere som trenger inn i datanett koplet til internett (Wikipedia)) .

Skolens pcer, hvem skal ha ansvaret for dem? Manskinene på skolen bør vel skolen selv ha ansvaret for. Skolen hvor jeg har erfaring fra, har en egen ikt ansvarlig. Denne personen bør ha ansvaret for skolens pcer, dvs for innstallering av antivirus programmer på alle maskinene.

Oppdatering av antivirus program på skolens stasjonære pcer og evt felles bærbare pcer bør også være ikt ansvarlig sin oppgave. Dersom lærere og/ eller elever har egne pcer bør ansvaret legges mer over på bruker, men da med opplæring og oppfølging fra ikt ansvarlig.

Jeg mener det er veldig viktig at det er en ikt ansvarlig på alle skoler, en som har hovedansvaret for hele maskinparken. Er det ikke det blir, erfaringsmessig, disse viktige prosessene ofte glemt eller utsatt i den ellers travle skolehverdagen. Dette kan i tilfelle få alvorlige følger.


Hege

testinnlegg

Hei!


Er nå igang med DKL studiene... Har ikke vært borti dette med BLOGG. Det er spennende, men veldig usikkker på hvordan dette egentlig fungerer. Må bare prøve meg fram..

Jeg har nå laget et dokument i Google Dokumenter med oversikt over de som er på gruppen min. Fint om alle går inn og legger inn blogadresse, epostadresse, telefonnummer og skypeadresse her, slik at vi enkelt kan holde kontakten.

Hege